-
1 fremme
I vb.fördernII adv.( i forgrunden ved målet) vorn, da;der fremme da vorn;hvornår er vi fremme ? wann sind wir da? -
2 fremme
I vb.fördernII adv.( i forgrunden ved målet) vorn, da;der fremme da vorn;hvornår er vi fremme ? wann sind wir da? -
3 there
derIadv. \/ħeə\/, \/ħə\/1) der• are you there?er du (fortsatt) der? \/ Hallo!2) dit3) fremme4) ( som formelt subjekt) det, der5) i det (henseende), i dette tilfellet, på dette punktet, derall there ( hverdagslig) vel bevart kvikk i oppfattelsen, våkendown there der nede, der borte der ned, der bort, dit ned, ned dit, bort dit, dit bortfrom there derfrain there der inne der inn, inn der, dit inn, inn ditleave there gå derfra, dra derfranear there der i nærheten, der i områdetnot all there ( hverdagslig) ikke riktig vel bevart, ikke riktig klokout there der ute dit ut, ut ditover there der borte der bort, dit bort(still) there fortsatt derthere and back frem og tilbake, tur (og) returthere is... ( ved oppregning) vi har...• who shall we have? - now, there's Johnhvem skal vi ta? - tja, vi kan jo ta John \/ vi har jo for eksempel Johnthere it is! der er den!, der er det! slik er det (bare)!there or thereabouts sånn omtrent, noe sånt som, der omkringthere you are! her har du!, vær så god! jaså, der kommer du (endelig) der ser du!, der kan du se selv!, hva var det jeg sa? der har vi det!there you go! nå begynner du igjen! der kan du se!, ganske riktig!there's a dear ( hverdagslig) vær så snill, er du snillbær dette for meg, er du snillIIinterj. \/ħeə\/, \/ħə\/så, sånn (ja), se hva du har gjort• there, that will doså ja, det holder• there! you've smashed itthere, there! ( beroligende eller trøstende) såja!, såså!• there, there! don't crythere now! ( uttrykker lettelse) sånn ja!, så ja hva var det jeg sa?, var det ikke det jeg sa?, der kan du se!so there! så!, nå kan du ha det så godt! og dermed basta! så det så! -
4 framme
adverbium1. om central/synlig position, om noget som ikke er ryddet til side2. på fremsiden, fortil, langt fremme, forrest3. fremme, henne (ved målet)4. tilstede m.m. (i overført betydning)Om olyckan är framme - behåll lugnet och hjälp till så gott du kan!
Hvis der sker en ulykke - bevar roen og vær så hjælpsom muligt!
Ligga (vara) väl framme: Talar vi om musikbranschen så ligger Sverige väl framme
Have en god position: Taler vi om musikbranchen, så indtager S. en fordelagtig position (fremme i skoene)
-
5 framme
adverbium1. om central/synlig position, om noget som ikke er ryddet til side2. på fremsiden, fortil, langt fremme, forrest3. fremme, henne (ved målet)4. tilstede m.m. (i overført betydning)Om olyckan är framme - behåll lugnet och hjälp till så gott du kan!
Hvis der sker en ulykke - bevar roen og vær så hjælpsom muligt!Særlige udtryk:Ligga (vara) väl framme: Talar vi om musikbranschen så ligger Sverige väl framme
Have en god position: Taler vi om musikbranchen, så indtager S. en fordelagtig position (fremme i skoene) -
6 leave
I li:v past tense, past participle - left; verb1) (to go away or depart from, often without intending to return: He left the room for a moment; They left at about six o'clock; I have left that job.) dra/reise sin vei2) (to go without taking: She left her gloves in the car; He left his children behind when he went to France.) glemme, dra fra3) (to allow to remain in a particular state or condition: She left the job half-finished.) etterlate4) (to let (a person or a thing) do something without being helped or attended to: I'll leave the meat to cook for a while.) overlate5) (to allow to remain for someone to do, make etc: Leave that job to the experts!) overlate til6) (to make a gift of in one's will: She left all her property to her son.) etterlate til, la arve•- leave out
- left over II li:v noun1) (permission to do something, eg to be absent: Have I your leave to go?) lov, tillatelse2) ((especially of soldiers, sailors etc) a holiday: He is home on leave at the moment.) perm(isjon)•- take one's leave of- take one's leaveavskjed--------deling--------etterlate--------forlate--------permisjon--------reiseIsubst. \/liːv\/1) lov, tillatelse2) ( også leave of absence) permisjon, fri, perm (hverdagslig)3) avskjed, farvel4) ( biljard) opplegg• will you present me with a good leave?absence without leave tyvpermabsent with leave permisjon, fri (fra jobben)ask leave to eller beg leave to be om å få lov til åask somebody's leave to eller beg somebody's leave to be noen om tillatelse til åbreak leave overskride permisjonen, bryte permisjonen, ikke komme tilbake etter endt permisjonby\/with someone's leave med noens tillatelseby\/with your leave unnskyld, kan jeg komme frem ( ofte spøkefullt) med tillatelseescorted leave ( jus) fremstillingtake French leave stikke (uten å si adjø), bli borte handle uten lovtake leave of si adjø til, ta avskjed med, ta farvel med, si farvel tiltake leave of one's senses bli gal, gå fra forstandentake leave to tillate seg åtake one's leave si adjø, ta farvel, ta avskjed, reise bortII1) etterlate, etterlate seg, la ligge igjen, glemme, gjenglemme, legge, sette, stillehan lot meg beholde disse papirene \/ han etterlot meg disse papirene2) reise, dra, reise fra, gå fra, forlate, overgi, sluttejeg reiser til jul \/ jeg slutter i jobben til jul3) overlate, ladet får du bestemme \/ jeg overlater avgjørelsen til degdet må leseren selv avgjøre \/ jeg overlater den avgjørelsen til leseren4) utsette5) testamentere (til), etterlate, etterlate seg6) være, gjøre, gjøre til7) sette8) kjøre av, gå fra, spore av• may I leave the table?• the train is going to leave the track!be left bli, bli igjen, være igjenbe left behind havne i bakleksa, bli ettertobe left until called for poste restante blir hentetbe left with sitte der med, sitte igjen medleave about la ligge fremme, la ligge strøddleave alone la være i fred, la være, ikke blande seg opp i ikke ta med i beregningenleave aside sette ut av betraktning, bortse fra, se bort fraleave be ( hverdagslig) la være i fredleave behind ikke ta med, la bli igjen, la bli igjen hjemme etterlate, etterlate seg glemme igjenreise fra, akterutseile, løpe fra, stikke av fra, legge bak segleave for dra til, reise tilleave hold\/go ( hverdagslig) slippe (taket)• leave hold of my hair!leave it at that la det være med det, la saken liggeleave much to be desired være utilfredsstillende, være lite tilfredsstillendeleave no stone unturned se ➢ stone, 1leave off slutte, avbryte, slutte medleave open ( også overført) la stå åpenleave orders gi ordrehan hadde gitt ordre om å bli vekket kl. seksleave out utelate, ikke ta med, ikke regne med, ikke ta hensyn til glemme, forbigå, tilsidesette, ikke innbylegge frem, la ligge fremmeleave over la være igjen, levne, gjemme la ligge, la stå til videre, utsetteleave somebody be la noen være, la noen være i fredleave somebody for dead forlate noen i troen på at han\/hun er dødleave somebody free to gi noen frie hender til åleave somebody to manage their own affairs la noen passe sine egne sakerleave somebody to oneself eller leave somebody to one's own devices la noen klare seg selv, la noen gjøre som han villeave somebody with the last word la noen få siste ordetleave something lying about la noe ligge og flyte, la noe ligge fremmela bøkene ligge og flyte \/ la bøkene ligge fremmeleave something to look after itself la noe seile sin egen sjøleave something to somebody la noen ta seg av noe, overlate noe til noen• leave it to me!leave something unsaid la noe forbli usagtleave to chance overlate til tilfeldigheteneleave well alone la det være med det, det er bra nok som det erleave word\/message legge igjen beskjedlet's leave it at that la oss nøye oss med det, la det være slikbe well left være sørget godt forIIIverb \/liːv\/løves, sprette, springe ut, få løv, få blader -
7 out
(to allow to come in, go out: Let me in!; I let the dog out.) slippe inn/utut--------uteIsubst. \/aʊt\/1) (amer., hverdagslig) utvei2) ( i tennis) uteball (ball som er ute)3) ( i squash) død ball4) ( boktrykking) begravelse (feil i trykt tekst ved at ord er falt ut eller utelatt)5) permisjon, kort fritakelsethe ins and outs de minste detaljerknow the ins and outs of something kjenne noe ut og innmake an out ( typografi) utelate ord, utelate linjebe on the outs with være på kant med, være uvenner medIIverb \/aʊt\/1) ( hverdagslig) jage bort, kaste ut2) ( slang) knocke (boksing), slå ut3) ( hverdagslig) oute, forklaring: avsløre som homoseksuell, forklaring: stå frem som homoseksuell4) komme frem, bli oppdaget, dukke oppout with ( hverdagslig) komme frem medIIIadj. \/aʊt\/1) ytre2) ( om beliggenhet) avsides3) ( cricket) ute-4) ytter-, som går utover5) utgående6) ( om homoseksuell legning) åpen, ute av skapetIVadv. \/aʊt\/1) ute, utenfor, borte• he's outhan er ute\/han er ikke hjemme• shall we dine out tonight?2) fremme3) ( om bevegelse eller retning) ut, bort• out you go!4) ( også overført) ute av ledd5) ( om bok e.l.) ute, utlånt6) ( om publikasjon) være utkommet7) ( om kylling e.l.) klekket8) (om bål, lys e.l.) gått ut, slukket9) ( politikk) gått av (ikke lenger ved makten)10) i streik13) oppbrukt, sluppet opp14) gått av mote, avlegs, umoderne, ikke (lenger) på mote15) ( om unøyaktighet) feil• he is £100 out16) ( om hemmelighet e.l.) ute, kjent, røpet• there, now it's outså, nå er det sagt17) som finnesbe out være ute( cricket) være ute ( om tjenestemann) ha tjenestefri, være ute av tjeneste ( militærvesen) være ute i felten ( hverdagslig) være bevisstløs være utløpt, ha gått utvære utlovet( om tidevann) være lavvann, være fjæredet er fjære\/det er lavvannbe out after være ute etter, legge an påbe out and about ( etter sykdom) være på beina være rundt omkringbe out to være ute etter åbe out with somebody være uenig med noen ( om par) være ute (på byen) med noenout and away uten sammenligningout and out se ➢ out-and-outbe out for være ute etterout in left field ( overført) helt vilt, i tåka, uortodokstout of ut av, ut fra• get out of here!opp av• take your hands out of your pockets!ut gjennom av, ut avutenforute avav, blantav, på grunn avbe out of bed være stått oppbe out of it føle seg utenfor, være til overs ikke ha noe med saken å gjøre ikke ha noen sjansebe out of oneself være fra segbe out of something ha sluppet opp for noe, være uten noeout upon you! ( gammeldags) tvi være deg! (uttrykker avsky eller motvilje)out with bort med, vekk med, ut medout with it! ut med språket!Vprep. \/aʊt\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) ut av, ut fra, ut gjennom2) utenforfrom out ut av, fraout of it snydens full -
8 befordra
verbum1. forfremme, fremmeM. blev befordrad till partisekreterare
M. blev forfremmet til partisekretær2. befordre, transportere, flytte3. fremme, bevirke at noget har en positiv effekt på noget -
9 gynna
verbum1. støtte, fremme, være godt for noget2. give fordele til nogen, begunstige, favorisereDe elever som hade lätt för att uttrycka sig i skrift gynnades på de andras bekostnad
De elever, der havde nemt ved at udtrykke sig skriftligt, blev favoriseret på de andres bekostning -
10 here
hiə 1. adverb1) ((at, in or to) this place: He's here; Come here; He lives not far from here; Here they come; Here is / Here's your lost book.) her, hit2) (at this time; at this point in an argument: Here she stopped speaking to wipe her eyes; Here is where I disagree with you.) her, der, på dette punktet3) (beside one: My colleague here will deal with the matter.) her2. interjection1) (a shout of surprise, disapproval etc: Here! what do you think you're doing?) hør her!2) (a shout used to show that one is present: Shout `Here!' when I call your name.) ja!; her!•- hereabout
- hereafter
- the hereafter
- hereby
- herein
- herewith
- here and there
- here goes
- here's to
- here
- there and everywhere
- here you are
- neither here nor thereher--------hitadv. \/hɪə\/1) her2) hit3) ( også here below) her nede (dvs. på jorden)4) her, i dette tilfellet5) nå, daabout here her omkring, her et sted, et sted her i nærhetendown\/in here her nede\/inne, ned\/inn hit, hit ned\/innfrom here to there herfra og dithere! ( ved opprop) ja!(still) here (fremdeles) herhere and now ( også) her og nå, straks, på stedet, på flekkenhere and there her og der, hit og dit, rundt omkringhere goes! ( hverdagslig) javel! så setter vi i gang!, så begynner vi!here's to... (en) skål for...here's to you! eller here's how! skål!here, there, and everywhere alle mulige (og umulige) steder, overalthere they are nå er de her, her har vi dem, her er de (jo)here today, (and) gone tomorrow i dag rød, i morgen død, den stasen kan det snart bli slutt påhere we are nå er vi fremme (her), her er vi, her er vi johere we go! ja, da begynner vi!, ja, da setter vi i gang!, sett i gang!here we go (again) så var det på'n igjenhere, you! hallo der!, hei du der!here you are vær så god, her har du det, se her er detleave here gå\/reise herfranear here her i nærhetenthat's neither here nor there ( overført) det hører ingen steder hjemme, det angår ikke saken, det spiller ingen rolle, det er uten betydning -
11 hjälpa
verbum1. hjælpe, støtteJeg hjalp hende, mens hun var syg(emeldt)2. nytte, gavne, fremme3. ikke kunne gøre for, forhindreDet har blivit några fel, men det kan inte hjälpas
Der er nogle fejl, men det er der ikke noget at gøre vedSærlige udtryk:Hjälpa någon/något på traven
Hjælpe nogen/noget med at komme i gangDet kan inte hjälpas, det hjälps inte
Hjælpe og vejlede nogen, når der opstår en ny situation -
12 hjälpa
verbum1. hjælpe, støtteJeg hjalp hende, mens hun var syg(emeldt)
2. nytte, gavne, fremme3. ikke kunne gøre for, forhindreDet har blivit några fel, men det kan inte hjälpas
Der er nogle fejl, men det er der ikke noget at gøre ved
Det kan inte hjälpas, det hjälps inte
-
13 hoppjerka
substantiv1. person der ofte skifter job (hverdagssprog/slang)Är du en aktiv hoppjerka och vill främja din egen karriär kan du faktiskt riskera att få ett rykte som opålitlig eller vinningslysten
Hvis du springer fra det ene job til det andet for at fremme din egen karriere, kan du faktisk risikere at få et ry som upålidelig, og som en der kun er ude på at tjene penge
-
14 hoppjerka
substantiv1. person der ofte skifter job (hverdagssprog/slang)Är du en aktiv hoppjerka och vill främja din egen karriär kan du faktiskt riskera att få ett rykte som opålitlig eller vinningslysten
Hvis du springer fra det ene job til det andet for at fremme din egen karriere, kan du faktisk risikere at få et ry som upålidelig, og som en der kun er ude på at tjene penge -
15 sjuk
adjektivI. er alvorligt syg2. dårlig, forkertNär så många unga är arbetslösa, är samhället sjukt
Samfundet er sygt, når der er så mange unge, der er arbejdsløse3. vanvittig, gal, bizar m.m. (hverdagssprog/slang)4. meget (forstærkn.ord) (hverdagssprog/slang)Sammensatte udtryk:magsjuk; svartsjuk; åksjuk
mavesyg; jaloux; køresygSærlige udtryk:Snakke for sin syge moster (mor), tale ihærdigt for at fremme sin egen sagVære syg efter noget, længes meget efter noget -
16 about
1. preposition(on the subject of: We talked about our plans; What's the book about?) om2. preposition, adverb1) ((sometimes round about) near (in place, time, size etc): about five miles away; (round) about six o'clock; just about big enough.) cirka, omtrent2) (in different directions; here and there: The children ran about (the garden).) rundt omkring i3) (in or on some part (of a place etc): You'll find him somewhere about (the office).) i, ved, et eller annet sted i4) (around or surrounding: She wore a coat about her shoulders; He lay with his clothes scattered about.) omkring3. adverb((in military commands etc) in the opposite direction: About turn!) Helt om!nesten--------om--------omkring--------omtrent--------vedIadv. \/əˈbaʊt\/1) omkring2) rundt3) rundt omkring, her og der, hit og dit4) i nærheten5) i omkrets6) om, i motsatt\/feil retning• right about!det er akkurat omvendt\/motsatt7) ute, i bevegelse, i\/på farten, i omløp, fremme8) omtrent, nestennå har jeg fått nok av dettte \/ nå får det være nok• that's about right!omtrent sånn ja! \/ det stemmer sånn noenlunde!• that's about it!det kan (nok) stemme \/ det er nok slik det forholder seg9) (amer., hverdagslig) villigabout to i ferd med åall about på alle sider, rundt omkringbe out and about se ➢ outbe not about to ikke være villig til åIIprep. \/əˈbaʊt\/1) omkring (i), rundt (i), rundt om i, rundt omkring (i)2) i nærheten (av), i3) på4) ved, over5) om6) angående, med (hensyn til), når det gjelder7) for8) ( i tidsuttrykk og matematiske uttrykk) omkring, rundt, cirka, omtrent• about £5009) i gang med, i ferd medbe about dreie seg om, handle om, gjelde• what's it all about?hva dreier det seg om?\/hva gjelder det?være opptatt med, være opptatt av, være sysselsatt med• what are you about?mens du holder på\/når du først er i gang -
17 in
(in(to) usually small pieces: The broken mirror lay in bits on the floor; He loves taking his car to bits.) småstykker, i stykkerhos--------inn--------om--------tommeIsubst. \/ɪn\/bare i uttrykkhave an in with someone (amer., hverdagslig) stå på god fot med noenthe ins and outs alle kunster og knep, alle detaljerIIadj. \/ɪn\/1) in, moderne, på moten, populær2) innkommende3) som går innoverIIIadv. \/ɪn\/1) inn2) inntil, nærmest kroppen3) inne, i hus4) hjemme, til stede5) fremme, ankommet, her, der6) ( i cricket og baseball) inne7) ( hverdagslig) moderne, in, innebe in for kunne vente seg, regne med, komme til å treffe påvære påmeldt, ha meldt seg påkonkurrere omvære oppe i, være oppe til, gå opp i, gå opp tilvære engasjert for, ha satset• he is in for £500han har satset £500be in for it være ille ute, være\/komme i en knipe, få det hett rundt ørenebe in on ( hverdagslig) være med i\/på, ha del i, delta i• if there's any profit, I want to be in on itdersom det er noe å tjene, vil jeg være med på detha greie påhave it in for somebody ( hverdagslig) ha et horn i siden til noenkeep\/be in with være på god fot medIVprep. \/ɪn\/1) ( om beliggenhet) i, på, vedvi bor på landet, vi bor på (lands)bygda2) ( om retning) (ned) i, inn i, ut i, inn (gjennom)3) ( om tid) i, på, under, om• in my absence, please observe the following rules• in the reign of Queen Elizabeth 1.under dronning Elizabeth 1.4) ( etter eller innen en viss tid) om5) ( om yrke) i, på, ved6) ( om klær) (kledd) i, iført, med7) ( om tid som går med til noe) i løpet av, på8) ( om en forfatters verk) hos, i9) ( før ing-form eller verbalsubstantiv) ved10) (språk, medium) på, i• could you give me that in writing?12) (med hensyn) til, i spørsmål om, når det gjelder, i (henseende til)13) i noens\/noes vesen, i noens\/noes karakter• what's in a name?in all likelihood\/probability etter all sannsynlighet, formodentlig, med all sannsynlighetin so far as eller in as far as så langt som, i den utstrekningin that i og med at, ettersom, så langt somin the course of i løpet av• I like the new teacher, he's really in therejeg liker den nye læreren, han er skikkelig greinot in it ( hverdagslig) ute av regningen, ute av bildet, ingen alvorlig konkurrentVprep. \/ɪn\/ ( latin) i, in -
18 make
meik 1. past tense, past participle - made; verb1) (to create, form or produce: God made the Earth; She makes all her own clothes; He made it out of paper; to make a muddle/mess of the job; to make lunch/coffee; We made an arrangement/agreement/deal/bargain.) lage, skape, forme2) (to compel, force or cause (a person or thing to do something): They made her do it; He made me laugh.) tvinge, få til å3) (to cause to be: I made it clear; You've made me very unhappy.) gjøre4) (to gain or earn: He makes $100 a week; to make a profit.) tjene, innbringe5) ((of numbers etc) to add up to; to amount to: 2 and 2 make(s) 4.) være, utgjøre6) (to become, turn into, or be: He'll make an excellent teacher.) bli7) (to estimate as: I make the total 483.) anslå8) (to appoint, or choose, as: He was made manager.) gjøre til, utnevne9) (used with many nouns to give a similar meaning to that of the verb from which the noun is formed: He made several attempts (= attempted several times); They made a left turn (= turned left); He made (= offered) a suggestion/proposal; Have you any comments to make?) gjøre, komme med2. noun(a (usually manufacturer's) brand: What make is your new car?) merke, fabrikat, modell- maker- making
- make-believe
- make-over
- makeshift
- make-up
- have the makings of
- in the making
- make a/one's bed
- make believe
- make do
- make for
- make it
- make it up
- make something of something
- make of something
- make something of
- make of
- make out
- make over
- make up
- make up for
- make up one's mind
- make up tobygge--------gjøre--------lage--------merke--------nå--------produsere--------rekke--------skape--------utgjøreIsubst. \/meɪk\/1) merke, fabrikat2) arbeid, tilvirkning, form, støpning (om person), stil, typeon the make ( om sosial mobilitet) på vei oppover på sjekkerenput the make on (amer.) forsøke å sjekke oppII1) lage, tilberede, fremstille, produsere, skape, danne2) ( om klær e.l.) sy, strikke3) ( om noe skriftlig) skrive4) ( om seng) re (opp)5) ( med adjektiv) gjøre, få til å bli6) gjøre til, utnevne til, utpeke til7) tvinge til, få til, la8) tjene, tjene inn, innbringe9) bli, være, danne, utgjøre10) ( om beregning eller tolkning) anslå til, tolke som, forstå som• what do we make of this?11) fastsette til, bestemme til, sette til, beramme til12) ( om distanse) tilbakelegge, kjøre, gå13) nå (i tide), rekke, komme frem til14) (amer., hverdagslig) bli, avansere til15) ( om tidevann) komme inn, sette inn, tiltabe as... as they make them være så...som man kan få blittbe made of money ( hverdagslig) være laget av pengerbe made up of bestå avhave (got) it made ( hverdagslig) være sikret suksessmake after ( gammeldags) sette etter, følge ettermake against være en ulempe for, tale imotmake as if eller make as though late som om, gjøre mine til å...make a speech holde en talemake at løpe motangripe, slå etter, hytte tilmake away stikke, dramake away with stikke av med, forsvinne medgjøre ende på, kvitte seg med, rydde av veien, ta livet avmake believe late sommake do klare seg, greie segmake do and mend klare seg med det man harmake down clothes ( hverdagslig) sy om klærmake for søke seg til, dra til, styre mot, begi seg til, gå til, skynde seg til, løpe motoverfalle, angripe, gå løs påfremme, bidra til, støtte, lede tilmake good innfri, virkeliggjøre, gjøre alvor av, gjennomføreholde\/innfri et løftekomme seg unna\/unnslippe(amer.) godtgjøre, erstatte, dekke, gjøre opp for (seg), betale for seg( hverdagslig) lykkes, gjøre det bra, ha hellet med seg, gjøre suksess, gjøre det stort• he went to Canada, where he soon made goodhan dro til Canada, hvor han raskt gjorde suksessmake into ( om forandring) gjøre (om) til, forvandle til, omarbeide tilmake it lykkes, klare segmake it up (with) forsones (med), bli venner igjen (med), gjøre opp (med)make it with somebody ( slang) ligge med noenmake light of bagatellisere, ta lett på, slå bortmake like (amer.) late sommake off stikke av, rømmemake or break være eller ikke være, briste eller bæremake out skrive ut, utstedetyde, oppfatte, skjelne, seforstå, fatte, begripe, forstå seg på, bli klok påpåstå, hevde, fremstille som, gi seg ut forklare seg, lykkes, trivesmake peace slutte fredmake short of long kort sagtmake someone's day gi noen en fin dag, gi noen en minneverdig dag gjøre noen glad, glede noenmake the most of få mest mulig ut av, utnytte så godt som mulig, dra størst mulig nytte av, gjøre (et) stort nummer (ut) avmake time finne tid, ta seg tidmake time with (amer.) flørte medmake to gjøre tegn til å...make towards gå til, føre til, lede til, styre mot, begi seg til, skynde seg til, løpe motmake up utgjøre, danne, skape sette sammen, lage (i stand), sette opp, opprette, skrivefinne på, dikte opp, lyve opplage (i stand), tilberede, gjøre ferdig, sette sammen, røre sammenpakke innsminke, maskere (teater)gjøre opp, avsluttefylle ut, komplettere, dekke(amer., universitet) gå om igjen, kontinuere, ta (om) igjen ( typografi) brekke om gjøre opp, bli venner igjenmake up (for) erstatte, godtgjøre, ta igjen, oppveiemake up one's mind bestemme segmake up to somebody smiske for noen -
19 African Development Bank
Den Afrikanske udviklingsbank, der blev oprettet i 1964, yder lån på lempelige vilkår til de afrikanske medlemslande med henblik på at fremme økonomisk og social udvikling. AfDB har både afrikanske lande og en række industrialiserede nationer, herunder Danmark, som medlemmer. -
20 Asian Development Bank
Den Asiatiske Udviklingsbank, der blev oprettet i 1965, yder lån på lempelige vilkår til de asiatiske medlemslande med henblik på at fremme økonomisk og social udvikling. ADB har både asiatiske lande og en række industrialiserede nationer, herunder Danmark, som medlemmer.
Страницы
См. также в других словарях:
Minderheitenwahlrecht — Als Minderheitenwahlrecht können Maßnahmen im Bereich des Wahlrechtes bezeichnet werden, die nationalen Minderheiten Einflussnahme in politischen Gremien ermöglichen sollen. Solche Regelungen wurden in einer Reihe von Ländern verankert. Zu… … Deutsch Wikipedia
Det lærde Holland — war ein norwegischer Kreis Intellektueller in Christiania um Paul Botten Hansen während der 50er und 60er Jahre des 19. Jahrhunderts. Seine Mitglieder wurden Hollæderne oder „Batavofiler“ (Batavophile nach der lateinischen Bezeichnung Batavia für … Deutsch Wikipedia
Hund — 1. A guate Hund ve laft se nit1 u2 an schlecht n is kua Schad. (Unterinnthal.) – Frommann, VI, 36, 63. 1) Verläuft sich nicht. 2) Und. 2. A klenst n Hund na hengt mer di grössten Prügel ou (an). (Franken.) – Frommann, VI, 317. 3. A muar Hüünjen a … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Hartvig Nissen — Hartvig Nissen, Ole Hartvig Nissen, (* 17. April 1815 in Melhus; † 4. Februar 1874 in Christiania) war ein norwegischer Lehrer und Schulreformer. Seine Eltern waren der Pfarrer Peder Schjelderup Nissen (1775–1826) und dessen Frau Bolette… … Deutsch Wikipedia
København (1921) — København p1 … Deutsch Wikipedia
Rudolf Keyser — Rudolf Keyser. Jakob Rudolf Keyser (* 1. Januar 1803 in Christiania; † 9. Oktober 1864) war ein norwegischer Historiker. Inhaltsverzeichnis … Deutsch Wikipedia
Laster — 1. Alle Laster nehmen mit der Zeit ab, nur Geiz und Lüge nehmen zu. – Simrock, 3228; Eiselein, 217. Mhd.: So der gîtig minr des weges hât, so er mê guotes ûf sich lât. (Boner.) (Zingerle, 48.) Engl.: When all sins grow old, covetousness grows… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Skoleskibet København — Dieser Artikel wurde aufgrund von inhaltlichen Mängeln auf der Qualitätssicherungsseite der Wikipedia:WikiProjekt Schifffahrt eingetragen. Dies geschieht, um die Qualität der Artikel aus dem Themengebiet Schifffahrt auf ein akzeptables Niveau zu… … Deutsch Wikipedia
Carl Julius Fintelmann — (* 20. September 1794 in Berlin; † 24. Juni 1866 in Charlottenburg) war ein vor allem in Potsdam tätiger Hofgärtner. Inhaltsverzeichnis 1 Leben und Wirken 2 Publikationen 3 Literatur … Deutsch Wikipedia
Eilert Sundt — Büste Eilert Sundts auf dem Olaf Ryes Plass in Oslo. Eilert Sundt, Eilert Lund Sundt (* 8. August 1817 in Farsund; † 13. Juni 1875 in Eidsvoll) war ein norwegischer Theologe, Soziologe und Ethnologe. Er war ein Pionier in der Demographie und… … Deutsch Wikipedia
Laurids Engelstoft — (* 2. Dezember 1774 in Hobro; † 14. März 1851) war ein dänischer Historiker. Seine Eltern waren der Pfarrer Christian Engelstoft (1734 1803) und dessen Frau Eleonore Hedvig Lillelund († 1815), Tochter des Kirchenhistorikers und Pfarrers Lillelund … Deutsch Wikipedia
